15 November Duhgla (4620) - Via Dingboche (4410) - Chhukung (4730)
Vi gikk fra Dhugla til Dingboche på 1,5 timer, og spiste lunch der. All unødvendig pikk-pakk ble lagt igjen her i Lodgen, slik at det skulle bli minst mulig å bære på for bærerne. Vi hentet teltene og tok med klatreutstyr osv, før vi gikk til Chhukung på 2 timer. Lodgen her virker også helt OK, og kroppen føltes helt fin denne dagen.
Det var masse folk i Chhukung, folk på vei opp eller ned fra Island Peak det meste. Mange amerikanere.
Ut på ettermiddagen fikk vi besøk av en skoleklasse fra "Pangboche Primary School", som er skolen som Hillary grunnla. De samlet inn penger til drift av skolen og det irriterer meg fortsatt at jeg kun ga 300 Rupi (30,-) til dem! Utdannelse er eneste måten man kan få til utvikling i dette fattige landet, og det var ingen grunn til å være kjip. Det eneste jeg brukte penger på var drikkevann disse ukene, og hadde nok kontanter med meg til å klare meg godt.
I folkedrakter har de gått helt fra Pangboche og poserer villig vekk.
Jente i folkedrakt
Ruten videre. Island Peak til høyre for Lhotse og Lhotse Shar. Ruten går over morenemasser og lange uttørkede innsjøer. Forholdsvis greit terreng å gå i.
På kvelden, mens jeg sitter og spiser middag, kommer Tensing inn og henter meg og viser meg en helt utrolig "måneoppgang" over Amphu (5663). Jeg henter stativ og kamera, men klarer ikke å fange inn lyset og øyeblikket slik det var. Men jeg legger allikevel ut et par av disse bildene som små. Jeg fikk ikke tid til å bytte objektiv, eller øyeblikket forsvant så fort.
Og senere på kvelden må jeg igjen prøve meg med noen nattbilder.
En
teltleir i Chhokung. Til venstre Amphu Gyabjen (5630)
Noen
bærere og kokker har tent seg bål og drikker Chang (lokalt risøl) og skråler
og koser seg i måneskinnet og ved bålet. Det er kaldt - kanskje 5-10
minusgrader.
Nå så jeg bare frem til å komme meg avgårde til neste fjelltopp, og få det gjort! Island Peak ventet og jeg var rastløs med å få det unnagjort.
16 November Chhukung (4730) - Island Peak High Camp (5600)
Denne dagen ble det mange høydemetre (som jeg har sluttet å telle)! Fra Chhukung er det en del morenemasser før man kommer til slettene som fører til Island Peak Base Camp. Jeg hadde forstått det slik at vi skulle overnatte i Basecamp og gå opp på Island Peak fra den, men det viser seg at Tensing i stedet vil ta med alt utstyret opp på High Camp.
Det blåser noe helt forferdelig denne dagen, og terrenget er støvete og sandfullt. Vi passerer fort Base Campen, der det står 8-10 telt, og fortsetter opp mot selve toppen, og High Camp.
Det er nok en gang ganske så tungt å gå for meg, men det er nesten flaut å se de små bærerne kjempe med store sekker opp i den kraftige vinden og sandstormen.
Bærerne
alltid like optimistisk. Her pustepause på denne lange sandryggen opp mot
high Camp.
Etter hvert ble det mer morenemasser å gå i, men pusten er tung uansett.
Vi er kommet opp, og jeg ser ned på dette fjellet som vi har gått opp. Jeg synes det er et dritt-terreng å gå i. Inntrykket er sikkert farget av sandstormen og sandunderlaget, samt mangelen på oksygen og en del fysisk utmattelse.
En
sliten meg etter ankomst Highcamp på 5600 meter.
Det er flere High Camp'er på veien opp. Japanerne har ryddet sin egen plass med sine merker lenger ned, men her vi er, er det kortere vei til isbre (vann). Det ligger også en High Camp høyere opp, og det var faktisk teltplass helt oppe ved iskanten (bre'en) så jeg neste dag.
På kvelden er jeg spent på hva jeg vil bli servert, men får en av turens store overraskelser. Real Turmat! Expedition Meal men navnet på retten er lapskaus! Det passet meg utmerket at Tensing hadde med dette til meg; to porsjoner, en til kvelds og en til lunch neste dag!
Etter at teltene er slått opp, hiver bærerne ut en neve ris til noen ryper som flyr forbi. De er helt tamme og går rundt teltene og spiser riskornene og enser ikke oss i det hele tatt. Jeg har dette kun på Video...
Tensing og bærerne har et stort Bergans telt som det er ståhøyde på, og de bruker ikke lange tiden på å få det opp. Mitt telt er et Helsport telt, ikke helt ulikt det jeg har selv hjemme, så jeg følte meg veldig som hjemme i det.
Jeg
ser opp mot der vi skal starte turen neste morgen klokken 0400, og bestemmer
meg for at dette skal gå. Uansett.