17 November Island Peak (6189)
Så var dagen endelig kommet. Jeg sovnet ganske kjapt i 8 tiden på kvelden. Våknet 3 ganger med følelsen av å skulle drukne på grunn av mangel på luft. En svært guffen følelse! Klokken 0300 hørte jeg Tensing utenfor teltet. Jeg fikk på meg utstyret og rotet meg over i matteltet og fikk i meg noe mat.
Klokken 0400 var vi underveis. Månen var fortsatt oppe, og det var vindstille og kaldt. Hodelykt og Dunjakkevær. Hørte noen mennesker høyere oppe på stien. Mulig det var franskmenn. Vi passerer dem i hvertfall i mørket.
Jeg er imponert over at Tensing finner ruten så godt opp over disse morenemassene og bergmassene. Stien er ikke så lett synlig siden det ikke er noe vegetasjon, men det går rette veien i hvertfall. Stadig vekk må jeg stoppe og puste litt, men er storfornøyd med å ha passert de andre og være først i løypen opp fjellsiden.
I grålysingen kommer vi til iskanten, og tar på stegjern og ikke minst klatreseler og tau. Jeg skifter ytterjakke og vi går i "taulag" opp mot skråningen. De siste 250 metrene opp mot ryggen til Island Peak er klatring og Tensing går opp og strekker tau, så jeg kan entre meg opp.
I ettertid ser jeg at jeg skulle hatt litt klatreerfaring, for det var litt feil plass å begynne å lære å bruke utstyret, men jeg klarte det veldig godt. Jeg hadde aldri klatret, eller brukt Jumar, eller Stegjern eller Isøks. Men en gang skal være den første, og jeg følte meg trygg. Vi er fortsatt først, og først på ryggen opp mot toppen er det en kar som passerer meg.
Ble imponert over den lettheten Tensing og etter hvert de andre Sherpaene beveget seg i fjellsiden. Som om det skulle være stuegulvet!
Endelig, klokken 0900 var jeg på toppen. Det var utrolig deilig å være der, og jeg ble nesten rørt. Det var en ubeskrivelig god følelse.
Endelig!
Det kommer etter hvert flere folk opp på toppen og jubelen står i taket!
Ned
mot breen. Stadig kommer flere folk opp isen...
...og må entre seg opp de faste tauene som nå er strekt opp mot fjellryggen.
Veggen av Lhotse. "Himalayas longest rock face"
Utsikt mot sør med navn påsatt på de mest
prominente fjelltoppene.
Jeg hadde ikke klart dette uten hjelpen fra Tensing. Han gjorde en utmerket jobb, men så har han også vært her "more than twenty times".
Så var det bare å komme seg ned igjen. Jeg har aldri rapellert før heller så det ble også en ny erfaring, men det gikk bare bra, og etter en ganske grei tur ned kom vi tilbake til Basecampen vår. Her smakte det med Real Turmat, men vannet jeg fikk var ikke godt! Og jeg ble skikkelig dårlig av det!
Om det skyldes at det ikke var kokt skikkelig, eller at det ikke var høy nok temperatur vet jeg ikke, men i hvertfall ble jeg skikkelig dausjuk av dette vannet. Turen ned til Chhukung ble et sant mareritt. Jeg brukte hele dagen og var ikke fremme her før i 1600 tiden på ettermiddagen. Når jeg fikk skikkelig vann og en kald Cola, kom det like fort opp igjen, så kvelden ble benyttet på toalettet!
Jeg har i ettertid spekulert en del på hvorfor jeg ble så alvorlig sjuk på denne nedturen, og jeg lurer på om det også kunne være litt høydesyke. På kvelden dagen før hadde jeg tatt en halv Diamox, men det tok jeg ikke på morningen før oppstigningen, og det var vel en tabbe. Men det lunkne smeltede brevannet var heller ikke av det beste tror jeg!