Nepal 2005:
6 November : Fra Lukla (2840)til Pahkding (2610)
Jeg sov selv som en stein denne første natten. Hadde stort behov for vann og drakk utrolige mengder. Samtidig var det som kom ut igjen helt knallgult, så det var tydelig at jeg hadde behov for det. Vi hadde med rensetabeletter, men kjøpte vann i flasker hele veien, selv om det ble dyrt. En vannflaske i Lukla kostet ca 9 kroner, i Namche ca 5 kroner, mens den helt øverst i dalen, i Chhokung, kostet 25,-
Fokuset på kropp, og hvordan man reagerer på høyden medførte at vi nesten ikke snakket om annet. Det var ukjent grunn for både meg og Ivar, og andre folk vi snakket med var opptatt av det samme.
Ego
med nyervervet Sherpalue. Legg merke til vannflaskene i bakgrunnen.
Kusum Kanguru (6387) sett fra stien
Turen til Phakding gikk greit. Selv om turen medførte at man går ned over 200 meter er det mye stigning underveis og jeg anslo at vi gikk opp 150 høydemetre denne dagen.
Traff et ektepar fra Irland som hadde vært på vei til Tengboche men måtte snu på grunn av hodepine. Den hadde startet alt i Namche Bazaar. De var fornøyde med å ha sett Everest fra Tengboche.
Hadde en særs hyggelig kveld sammen med 5 sveitsiske damer som feiret sin siste kveld sammen før de skulle ned til Lukla og fly hjem. Av de 5, hadde 2 kommet seg til Kala Pattar, mens en måtte ned til et lavere nivå. 4 av de 5 hadde tatt Diamox, mens hun siste hadde fått hodepine ved Kala Pattar. De holdt nå avskjedsselskap for bærerne sine, og danset og hadde det storveis hele kvelden. De tok igjen litt festing som de ikke hadde fått gjort tidligere på turen, og en flaske med brunt stoff gikk på rundgang. "Heidiwater" er et stikkord her.
Disse historiene om hvordan folk taklet høyden, samt det vi hadde lest, ble benyttet til å få best mulige forutsetninger for å klare turen videre. Alkohol er ikke av det gode når man er på vei opp, og det holdt vi oss unna hele delen av denne turen i Khumbudalen.
En
jente som vasker seg og håret. All aktivitet foregår utendørs. Her i Lukla
var det ikke noe problem med å få lov til å ta bilder, men lenger opp i
dalen var det veldig ofte at de sa nei. Det er forståelig.
Bærere har pause og har satt i fra seg børene. Ikke småtteri til bører.
Våre
bærere ble satt i arbeid (potetskrelling) ved ankomst Phakding. Her fra
venstre Migrats Damang, ukjent bærer,
Pemchhiri Damang og Pemchhiri
Sherpa(Ivar sin bærer).
7 November Pahkding (2610) til Namche Bazaar (3440)
En svært kupert tur venter oss denne fine dagen. Vi spiser lunch ved Jorsale ved inngangen til Sagarmatha National Park, mens Tensing ordner med entringstillatelsen for oss.
Jeg anslår at vi gikk minst 1000 høydemetre denne dagen. Stien følger terrenget bortover og flere hengebroer krysses. Det er allikevel lett å gå, men jeg drikker 6 liter vann på turen.
Det er stor trafikk på stien og slike kolonner med kvegtransport kunne ta lang tid å passere.
Pemchhiri
Sherpa. Større fjell dukker opp i det fjerne.
Stigningen opp til Namche Bazaar på ca 5-600 meter er ganske så rå. Det er varmt opp lia, og vi begynner å merke den tynne luften mer her.
Ved ankomst Namche finner jeg en Internettkafe og får sjekket mail og skrevet noen ord i gjesteboken. Snakket med en kar på jobben som nevnte at det var dårlig vær på Haltenbanken. Det virker så langt unna når man sitter i en kafe langt inn i Nepalfjellene, og man rett før har sett en bestemor sitte i døråpningen og plukke lus av barnebarnet og Yakokser går forbi døråpningen. Det er liksom en annen verden.
8 November :Akklimatisering i Namche Baazar (3440). Tur til Everest View Hotell på ca 3880.
Denne dagen ble høydepunktet på turen så langt! Vi gikk opp til Everest View Hotell, hvor vi hadde en fantastisk utsikt mot Mount Everest, Ama Dablam osv. Se bildet under.
Ved toppen av verden. Mount Everest, Lhotse, Island Peak og Ama Dablam. En fin bukett med fjell dette! Bildet er over 1 Megabyte, men jeg syntes verdens tak fortjente det.
Og
jeg tar bilde mot der vi kommer i fra. Stien nederst på bildet er stien vi
følger neste dag når vi går videre mot Tengboche
Everest View Hotel er første internasjonale hotell som er åpnet i denne regionen. Vi fikk inntrykk av at Sherpaene ikke var så blide for denne kommersialiseringen. Det var et veldig populært innslag for de japanske turistene og utsikten fra hotellet var jo bare helt rå, men jeg kunne ikke fri meg for å håpe at det ikke kommer flere slike turistmaskiner i denne naturen. Det hører liksom ikke helt hjemme her.
Her ligger to bilder av Ama Dablam tatt fra Everest View Hotel. Et skikkelig flott fjell!
Terrenget videre er sterkt kupert. Opp og ned og masse høydemetre. Vi ser Island Peak, Tengboche og Pangboche.
Etter denne akklimatiseringsturen gikk vi ned igjen til Namche. Traff en amerikaner som snakket flytende Norsk, som var på rundtur sammen med noen kompiser. Besøkte også Sherpamuseet på veien ned og så bilder av alle Sherpaene som hadde vært på Everest. Fant bildet av en ung Dawa og også Tensing.
Tilbake på Tehuset vi bodde på fikk jeg meg en dusj og det var deilig. Utedusj, men det funket, selv om det var kaldt.
I oppholdsrommet satt en Buddistmunk og messet hele dagen. Leste i gjennom en bunke med bønneskrifter og brukte mesteparten av dagen på dette. Vi hadde hørt en masse mus og rotter i dette rommet natten i forveien, men hørte ikke noe etter at munken hadde vært der, så noe hadde det vel for seg.
Var å kuttet av beltet hos en lokal skredder, samt borret to nye hull siden magen kan bli litt mindre. Upraktisk med langt belte når det er "stådo". Forøvrig så vi frem til neste dags marsj til Tengboche.