9 November Namche Bazaar (3440) til Tengboche (3860)

Sov bare delvis godt denne natten. Vi har enerom, men de er ikke akkurat lydtette. Hundeglam hele natten gjør at de formstøpte øreproppene er gull verdt disse dagene!

På morningen kommer Tensing inn og ber om 500 Rupi (ca 50,-), og det samme av Ivar. Senere kommer han å spør om 100 Rupi til. Han har vært å handlet 2 kasser med drikkevann til oss for å ha på turen! Bærerne som har hvilt en hel dag får nå virkelig kjørt seg opp mot Tengboche! Vi synes nesten det er litt umoralsk å laste så mye last på bærerne men de virker veldig fornøyde og ler av det hele. Mye av klatreutstyret vårt, telt og kokeutstyr skal vi først ha med fra Dingboche, så derfor har de ikke så mye å bære på som de ellers bruker å ha. Vi trøster oss i hvert fall med det og sparer 100 kroner hver...

Jeg summerer vektene på han ene bæreren: Han har min sekk på 25 Kg, fellessekken på 11 Kg, sin egen sekk på 5 Kg (?), klatreutstyret vi leide på 2 Kg og da 12 liter vann.

Ego på stien. Flott turvær gjør at vi kan gå i bare ullskjorten på dagene, men det blir kjempekaldt på nettene.. Vi smører med solfaktor 60..

Stien opp til Tengboche og klosteret er svært kupert. Vi fikk en stigning på 600 meter opp mot dette stedet, og det var ganske hardt i varmen.

En lokal kremmer bruker alle triks for å få forbispaserende til å stoppe :) Og vil du ikke stoppe kan du jo leie en hest...

Ankomsten til Tengboche var bare helt enorm. Utsikten som møtte oss var bare helt rå! Vi hadde vel ikke ventet oss denne utsikten, og ble helt overveldet av den.

Solen gikk sakte ned over Mount Everest, og månen kom opp. Helt utrolig flott for å ta bilder. Jeg tok mange mange bilder denne ettermiddagen, og her kommer et par eksempler fra det.

Det er nesten vindstille og solen skinner intenst på Ama Dablam. En fin stemning og etter hvert blir det en utrolig fint lys.

Pr i dag sitter jeg offshore og ser på bildene. Jeg har ikke verktøy tilgjengelig her for å redigere bildene slik jeg vil ha dem, men vil jobbe mer med dem senere. Foreløpig lar jeg dem ligge slik.

Everest til venstre. Lhotse midt i bildet.

En kald måne henger over Thamserku (6608)

På kvelden snakket vi med en Australier som hadde gått fra Lukla til Tengboche på 3 dager. Han viste oss alle bildene han hadde tatt på veien. Han hadde dårlig tid, men virket veldig blek om nebbet neste morgen. Å stresse med oppstigningen er i grunnen bare tull, men hvordan det gikk med denne karen vet jeg ikke.

Så bestemte Ivar seg for å snu denne kvelden. Han ville gå ned neste dag. Han hadde vært sterkt redusert i fra Lukla, og videre avansement var for ham helt uaktuelt. Jeg tilbød meg å vente på han noen dager, men valget var endelig. I ettertid var det nok en korrekt beslutning, for han var fortsatt dårlig og måtte til sykehus i Kathmandu.

Jeg og Ivar i Tengboche med Everest og Lhotseveggen i bakgrunnen.

På kvelden ble det en utrolig stjernehimmel, og vi var begge to ute med kameraene og stativ. Jeg forsøkte flere innstillinger og fikk ved med hjelp av Ivar til noen gode nattbilder. Det ble ikke de siste nattbildene denne turen!

Tengboche by night! Legg merke til stripen over bildet, en kar som går med hodelykt mens bildet blir tatt.

Ama Dablam i nattemørket.

10 November Tengboche (3860) til Dingboche (4410)

Vi hadde heldigvis guider og bærere nok til å splitte gruppen i 2. Ivar skulle ta med seg en Sherpaguide og en bærer ned til Namche Bazaar neste dag og vente på Dawa, som ville returnere om noen dager sammen med de 9 nordmennene som var på Island Peak. Deretter skulle han dra ned til Kathmandu og vente på meg der.

Vi deler oss i to: Fra venstre Migrats Damang, Tensing Sherpa, meg, Ivar, Chhyombe Sherpa. Foran Pemchhiri Damang og Pemchhiri Sherpa.

Det er jo svært vemodig å skille lag etter så mye planlegging, og felles innsats for å nå et mål. Men det er ikke noe å gjøre med det.

Jeg og Tensing holder veldig godt tempo og tar en kjapp kaffepause i Pangboche. Her revner forøvrig en av de mange vannflaskene nede i den ene klatrestøvelen min, så den får seg en ufrivillig og unødvendig vask!

I denne lunchpausen kommer jeg i prat med en ung tysker som er på tur til Island Peak med en Sherpa. Vi holder følge og tar også lunchen i lag senere på dagen. Hyggelig kar som jobbet i Lufthansa.

En Japaner med høydesyke blir båret ned på ryggen av en Sherpa, mens en bærer følger etter med bagasjen. I en annen setting ville det vært noe å ta bilde av, men i en slik situasjon blir det ikke morsomt.

En eldre tysker har forstuvet foten og blir støttet av en høy tysker på den ene siden og og bitteliten Sherpa på den andre. De er på vei til "helikopterlandingsplassen" ved Pangboche. Jeg tilbyr meg å hjelpe han opp de verste kneikene, og det virker som det er lettere for ham. Han klarer ikke å trå på foten. Jeg angrer etterpå, for slike kraftanstrengelser kan være utløsende faktor for å få høydesyke.  Jeg tilbyr meg å teipe foten, men det hadde han gjort alderede.

Stien snor seg langs med landskapet. Naturen blir skrinnere og skrinnere etter som vi stiger opp i høyden. Her nærmer vi oss Pangboche; utgangspunktet for Ama Dablam ekspedisjonene, hvor vi etter hvert tar lunch.

Vi kommer etterhvert til Dingboche der broren til Dawa har en Lodge, og finner oss vel tilrette her.

11 November akklimatisering i Dingboche (4410)

Kommer i prat med en eldre tysker på morningen. Han forteller at en person fra S-Korea hadde omkommet av lungeødem i Gorak Shep, ved Kala Pattar. Det minner meg på at det ikke er helt spøk det vi holder på med. Treffer forøvrig igjen han samme tyskeren senere på turen og har en lengre passiar med han ved Kala Pattar. Han hadde ikke noen tidsplan, men gikk med sin bærer og tok dagene som de kom. Likte innstillingen til denne pensjonisten.

Ut på dagen gikk jeg og Tenzing opp til nesten 5000 meter på akklimatisering. Denne turen syntes jeg var hard, og jeg begynner å merke høyden.

Ca 500 meter over Dingboche, og jeg tar bilde mot der jeg kommer i fra. Jeg er rimelig sliten og begynner å merke den tynne luften. Mot venstre blir da ruten mot Chhukung og Island Peak, mens til høyre på dette bildet blir mot Dhukla og Gorak Shep (Kala Pattar)

Ruten vi følger den dagen vi går til Island Peak nesten en uke senere.

Og den ruten vi følger neste dag når vi går via Dhugla til Gorak Shep

Min guide Tensing Sherpa (38). Han gjør en utmerket jobb, og vet nesten ikke hva godt han skal gjøre. Han serverer Kaffe på morningen, og bærer det lille jeg har å ta hånd om, om det trengs. Alt for at målet skal nås og vi som kunde skal bli fornøyde. Det ligger vel også i naturen til disse fjellfolkene å være vennlige og imøtekommende, som de fleste fjellfolk.

I bakgrunnen Lhotse og faktisk Island Peak her også.. 

På ettermiddagen kommer Dawa gående med 3 nordmenn av de 9. De hadde kommet til Base Camp, men måtte snu og gå ned igjen av forskjellige grunner. De fleste var nok høydesyke. Noen hadde Diare med magekrampe.

Hadde en hyggelig kveld sammen med de 3 som kom ned, med utveksling av erfaringer. De andre 6 skulle starte mot Island Peak fra Base Camp samme natten og hadde vært på toppen natta før. Alle de 6 klarte det fikk jeg høre senere. Dawa løp opp til Base Camp igjen, fra Dingboche, og skulle assistere de 6 på veien ned igjen.

Lhotse i solnedgangen med sine kraftige jetvinder. Island Peak (til høyre)må vente noen dager, før jeg er tilbake. Den blir puslete i forhold til sine naboer, men høy nok for meg!

Nattbilder fra Dingboche:

Selvportrett i mørket! Her sitter jeg stille i 25 sekunder, med Lhotse og Island Peak i bakgrunnen. Jeg syntes det ble litt tøfft. Kjøkkenguttene som løp mellom teltene her syntes vel det var et merkelig skue:) Det er forøvrig svinkaldt på kveldene og dunjakken er et must.

Taboche Peak (6387) fra Dingboche

12 November Dingboche (4410) til Lobuche (4910)

Stien til Lobuche var grei nok. Stoppet i Dughla (4620) og spiste lunch (Garlic Soup og Pizza... Nå begynte selv jeg å bli lei det!), for deretter å starte på den lange stigningen opp til Lobuche.

Ved Dughla. Elva krysses og Lodgen venter i venstre hjørne. Her vil jeg forøvrig overnatte på veien ned igjen.

Vi starter på den lange stigningen opp mot steinminnesmerkene etter de som har omkommet på Everest. Bakken er lang og tung og jeg puster sikkert som en hval :) Yakokser på vei ned med ekspedisjonsutstyr.

Og så var vi fremme i Lobuche. Tenzing hadde gått i forveien og booket rom. Jeg hadde lest mye om Lobuche på forhånd, og syntes ikke noe om den plassen. Tidligere var dette den siste "bebodde" plassen Everest ekspedisjonene passerte før de kom til Base Camp, og mange bøker fra tidligere år beskriver plassen i lite lystelig tone. Det har vært veldig mye søppel og møkk i dette området, men alt er nå ryddet og tatt ned igjen.

 Lodgen vi bodde på var av vanlig standard, men stanken av kumøkken som de fyrer med, kombinert med parafinstank er gjennomtrengende. Som man skjønner trivdes jeg ikke noe særlig her, men uansett bedre enn telt. Det kan også være høyden som gjør at jeg er mer negativ enn vanlig....

Tensing står og venter ved Lodgen.

Etter ankomst Lobuche var det tid for en ny akklimatiseringstur enda høyere opp. Det er nå skikkelig tungt å gå. Det blir 10 skritt opp og pusting i 1 minutt. Har en svak hodepine i det fjerne, og føler at jeg er på grensen av å få høydesyke hele tiden. Ganske så slitsomt.

 Jeg ser frem til å komme på Kala Pattar og komme i mål med noen av planene mine.

Pratet med flere som skulle på Kala Pattar på følgende natt for å få med seg soloppgangen over Everest. En riktig lang dag for de som går Lobuche - Kala Pattar - Lobuche på samme natten og dagen. Traff et hyggelig par fra Spania som skulle opp på Pokalde. De valgte bevisst ruter der det var lite folk, og hadde ikke truffet mange turister på sin vei.

Lobuche med Lobuche East i bakgrunnen

Kala Pattar blir lite i forhold til de prominente fjellene rundt.

Man får på dette bildet et inntrykk av terrenget videre. Skikkelig kupert, med steiner og morenemasser

Endelig var det første målet for turen innen rekkevidde, og jeg så frem til å få det gjort!

Neste dag