Rute inn til Lonkanfjorden.

Hvilket bedre fjell finnes vel for bestigning enn Møysalen? Møysalen ligger på Norges største øy, Hinnøya, og er felles grenspunkt for kommunene Hadsel, Sortland og Lødingen.

Fjellet er altså det høyeste punktet i Lofoten og Vesterålen. I tillegg har det faktisk det 17 høyeste primærfaktoren i Norge. Dette området har svært alpine fjell men høyden er ikke så mye skryte av. Mange fjell krever klatreutstyr, men ikke Møysalen (normalt).

I fra 30-tallet ble dette en meget "berømt" tur, og man begynte med guidede turer opp hit fra da av. Det ble samtidig strekt kjetting på de vanskeligste partiene og boret bolter for feste av disse kjettingene.

Fjellet er helt greit å bestige, men når snøen er smeltet ned kan det kreves stegjern over breen ved toppen. Det er mye løs grus og derfor en litt krevende tur om man er flere. Den enkleste måten å bestige denne toppen er å ordne med transport inn fjorden på et vis. Det tar ca 30 minutter med båt inn her. Det arrangeres turer i sesongen av A/L Møysaltur på Hennes.

Vi legger ikke ut fra Hennes før langt ut på dagen. Planen er å komme inn til Lonkanfjorden og telte på kveldingen. Det er en nydelig kveld, og vi har hørt rykter om at det er mye fisk i fjorden. Det er derfor mye småbåter som er i fjorden og fisker.

Vi tar det svært med ro inn over denne blanke fine fjorden. Det er godt å sitte i kajakken og bare gli i gjennom den speilblanke vannet.

Ved Agurisklubben

Nesten symmetri - Lill i kajakken

Skybert er stadig med som fotograf.

Vi finner kjapt det nedlagte jernbanesporet og stien oppover.

Denne jernbanen her inne var i bruk for transport av jernmalm fra en gruve som ligger innerst i botnen her. Gruven, som ble drevet av et tysk selskap, var i drift i svært kort tid, fra ca 1909 til 1. verdenskrig. Da krigen brøt ut la man ned driften, men gruven hadde svært høyt innhold av jernmalm. Da gruven var i drift var dette Vesterålens største arbeidsplass. Det er gjort et solid stykke arbeid opp på denne linja, og kun broene, som sikkert var av treverk, er erstattet av  tre.

Vognene ble trukket oppover av hester og rullet nesten ned av seg selv fra fjellet grunnet skråningen i terrenget. Grunnmuren til den store stallen er det bygget en liten hytte på i dag.

Lill studerer "planken". Vil den bære meg?

Det viser seg at grunneierlaget holder på å skifter disse plankebroene med trykkimpregnerte broer, så når vi er på vei ned igjen er broen i ferd med å bli skiftet med mer moderne materiale.

Vi holder ganske god fart oppover lia, som kalles Memuruskardet. Man ser fjorden vi har padlet.

Det er forholdsvis bratt og grusen er nedslitt til glatte berget. Egentlig ingen god sti å gå på dette.

Vi ser toppen i det fjerne med Møyene til høyre for Møysalen.

Det er grusete sti som man ser, og litt småbratt.

Vi tar oss en liten matpause her, og får selskap med en kar som er på langtur med seilbåt. Trygve heter han, og går sammen med oss nesten hele resten av turen.

Vi kommer til en liten bekk som vi krysser.

Vi følger snøfeltene bortover mot en rygg som leder opp mot toppartiet.

Flotte fjell. Det blir etter hvert mer vinterlig. Det er mye snø også i fjellene her oppe.

Vi kommer etter hvert til første kjetting. Det er vel 3 kjettinger som er boltet i fjellet her. Det er ganske bratt, men ikke verre enn at man hadde klart seg uten disse kjettingene.

Trygve klyver. Sjekk all isen som ligger på Møysalvatnet.

Vi begynner nå å ane at vi kanskje vil få tåke på toppen. Snakk om uflaks! Nå har det vært godvær i så lang tid, og så skal det klaffe sånn at vi får tåke akkurat på toppen!

Sånn kan det gå.

Trygve, jeg og Lill på toppen.

Vi ble på toppen en halvtimes tid. Det var litt snakk om vi skulle vente litt for å se om det kunne bli noe bedre sikt, men vi så antydninger om at det var tykkere skodde på vei mot toppen, så etter en velfortjent matbit satte vi kursen ned igjen.

Hadde vi bare gått opp kvelden før - vi hadde snakket om det - så hadde vi fått en nydelig midnattssol fra toppen.

På vei tilbake over den store snøryggen ned fra topp-punktet.

Mot Lofoten fra ryggen ned fra fjellet. Lonkanfjorden i bakgrunnen.'

Vi holder ganske god fart ned over. det er et par ekle partier som må passeres og jeg synes jeg har god hjelp av stavene. De avlaster knærne. En rype i sommerdrakt løper bortigjennom og stikker av før jeg får noe godt bilde av den.

Durmålstindan - det letter litt med tåken etter hvert.

Litt nedi stien stopper jeg og Lill og spiser noe mat, mens Trygve langer nedover. Et svært trivelig bekjentskap. Det er alltid trivelig å treffe nye mennesker på tur, og i slikt terreng er det en fordel å være flere i lag. I tilfelle noe skulle skje.

Deler av "lina". Litt av et håndverk.

Vi treffer på dugnadsgjengen fra Grunneierlaget som er i gang med å bygge de nye broene med trykkimpregnerte materialer. Driftige folk som bygger brede fine broer til de kommende fjellvandrerne.

Dette er nå et verneområde og derfor har de ikke lov til å ta stedegne materialer til å bygge broene. Nesten utrolig når man ser hvor overgrodd terrenget er av småskog og kratt.

Det er vel en del av vår velregulerte samfunn som gir slike snåle utslag.

Så er det for oss å pakke pikkpakket og komme oss tilbake til Hennes.

En svært fin tur som anbefales.

Møyene til høyre og Møysalen til venstre. Liksom at de geiper til oss når vi padler ut fjorden - uten en sky på toppen - igjen! :P

Ja - og så må jeg legge ved et bilde av Møysalen tatt noen dager senere fra en strand i Lofoten