"Henriksdalen- Litskardtinden(1182m)- Vistkjerringa(1239m) og Vistmannen(1066m)
Om denne turen
Denne turen ble litt annerledes enn planlagt, men dårlig vær kan man ikke gjøre noe med. Jeg fikk for øvrig også min dose med dårlig vær, tåke og regn på denne turen :) Total distansen jeg gikk er minst 91 km, og antall høydemetre er nok mer enn 3500 meter. De fleste av disse høydemetrene med storsekken på ryggen. Jeg hadde blant annet med meg storsekken på Vistkjerringa.
Ruten jeg gikk disse 5 dagene.
|
Dag 1 |
Dag 2 | Dag 3 | Dag 4 | Dag 5 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
|
"Henriksdalen- Litskardtinden(1182m)- Vistkjerringa(1239m) og Vistmannen(1066m)
|
|
|
| Startet kl 12 den 20/8. Gikk til kl 1900 ca. Hadde da spist middag underveis og fisket. Gikk 600 Høydemetre og 13,6 km | Startet ca kl 0900. Fisket en del på veien. Lang lunch i Lomsdal, før jeg gikk opp til Henriksdalen. Ankom dit ca kl 1800 og spiste middag. Gikk ca 290 Høydemetre og 13,4 Km | Startet kl 0630 fra Henriksdalen og gikk hele dagen frem til kl 1800 da jeg teltet og spiste middag. Gikk ca 1460 høydemeter og 15 Km. | Startet kl 0700. Hadde lang lunch på Svartvassheia. Gikk frem til omtrent kl 2000. Ca 900 Høydemetre(+++) og 21,6 Km | Startet kl 0945 og gikk til jeg fikk haik på veien mellom Stavassgården og Trofors sånn i 1900 tiden. 27,5 km og ca 250 høydemeter senere |
| Mandag den 22 August 2005 |
|
En ny dag er kommet. Jeg har sovet som en stein hele natten, selv om jeg la
meg alt kl halv 9 på kvelden. Våknet en gang og tittet ut på en stor lys
måne som hang over Kjemfjellet. Dette lovte godt. Kl 0540 var jeg våken. Har
med en liten radio og jeg får inn værvarselet akkurat når de er ferdige med
Nordland. Jaja.
Klokken er 0630 og jeg tar dette bildet mot den fine teltplassen jeg forlater. Bildet er tatt mens jeg står midt i Henrikselva på steinene. Elva er fosvinnende liten.
Turen opp Henriksdalen går veldig lett. Jeg har studert bildene jeg tok fra Vegskardtinden og Kjemfjellet på en tidligere tur, og trodde det var mye kløfter og skrenter opp mot tindene, men tverdt i mot. Dette var det mest lettgåtte terrenget jeg hadde på hele denne 5 dagers turen. Tindene dukker opp. Vistkjerringa i midten og
Litlskardtinden til høyre.
Litlskardtinden. Mellomste bukkene Bruse på 1182 meter. Det er heldigvis ikke fra denne siden jeg skal opp. Derimot skal jeg opp aksla til venstre i bildet.
Stigningen opp mot aksla som går opp til tindene gikk lett. Jeg tok turens første pause her. Utsikten mot Søre og Nordre Vistvatnet var enorm. Det er alltid spennende å komme over en kneike og få belønning for "strevet". Noen bilder fra aksla (åpnes i nytt vindu):
Litlskardtinden Det er fort gjort å komme seg opp mellom tindene. Jeg er vel på ca 930 meter og legger i fra meg sekken.
Sekken legges igjen. Vist kjerringa i bakgrunnen.
Litlskardtinden først.Det er ikke mer enn lett klyving opp på denne. Allikevel synes jeg vel, sett alle 3 tindene under ett, at denne var den "vanskeligste" å klyve opp på. Det sier sitt om hvor lette de andre to er.
Det neste bildet er av en mobiltelefon.... nemlig min egen.
Når jeg kommer på toppen ser jeg ingen varde, men det ligger en glassflaske med papirlapp i som Trond L. har lagt ut. Jeg har akkurat slått på mobilen min når jeg finner denne flasken, og da skjer det! Mobilen sklir ned berget og i sprekken som vist på bildet. Jeg prøver først med hendene, men klarer ikke å få tak i den. Deretter prøver jeg med to plastlokk som jeg klemmer rundt den, men det er umulig..hmm.. stavene brukes også, men det er ikke mulig å flytte på den store steinen som sprekken er laget av. Nå er gode råd dyre. Vil du ikke så skal du... Jeg finner en stor stein og knuser den bergklipen slik at jeg akkurat klarer å få handa ned i mellom. Etterpå lurer jeg på hvorfor jeg ikke kom på det der før...Hadde tatt seg ut om jeg måtte forlate telefonen her oppe på berget, en dagsmarsj unna folk.. Så skriver jeg navnet mitt i boken. Ikke mange besøkende her nei. Tror det hadde vært en der året før. Toppbilder fra Litlskardtinden:
Vistkjerringa: Det var lett å komme seg på Vistkjerringa. Snøen og breen gjorde at traversen over fra den ene tinden til den andre gikk fort.
Sekken er hentet og jeg har gått opp på Vistkjerringa. Hvor mange fjelltopper har jeg ikke stått og sett mot akkurat denne toppen! Det var godt å komme opp, men på en måte var det lettere enn jeg hadde trodd.
Boken på toppen var våt og ødelagt og isboksen var sund, så det spørs om det boksystemet holder årets vinterstormer
Toppbilder fra Vistkjerringa:
Vistmannen: Stien ned fra Vistkjerringa var lettgått. Som man ser på bildet er det en bre som går ned fjellsiden og jeg bruker den for å komme meg ganske fort ned de over 600 høydemetrene. Når jeg kommer til bunnen tar jeg meg en god pause. Nå er spørsmålet om jeg skal ta sjansen på å gå på toppen av Vistmannen før den svarte bygen kommer, eller om jeg skal slå opp telt først. Sett i ettertid hadde det vel vært det lureste å sette opp telt først, og deretter gå opp på toppen, men lykken står den kjekke bi.
Jeg setter igjen sekken nede, og går på Vistmannen. Det skyer mer og mer over. Dette bildet er tatt mot Kjerringa
På veien opp på Vistmannen tar jeg dette bildet mot Nord eller Øst. Er det Okstindmassivet mon tro?
Ruten opp til toppen var lett å finne. Det gjelder å holde mest mulig mot egga. På veien opp gikk jeg litt langt mot den ene siden, men da blir det fort brattere og mer klyving
Ego på toppen av den siste av de 3 Visttindene. Klokken er bare 1530 på dagen, og jeg er fornøyd med dagens innsats.
Det var ikke bok på denne toppen, så etter den vanlige fotoseansen var det å komme seg ned til sekken for uværet kom
Et par toppbilder fra Vistmannen
Så hastet jeg ned igjen. Fra toppen hadde jeg sett meg ut en teltplass ved et vann, eller et område der det kunne være muligheter for telting. Jeg hentet sekken ved 600 meter og gikk mot Nord og de vannene jeg hadde sett. 4 Reinsdyr gikk i området der og la på sprang når jeg kom. Traff dem forøvrig igjen neste morgen og da var de like overasket :) Vistmannen var nå nesten i skyer og det var svart himmel. Jeg fant en teltplass ved et vann til slutt. Bitteliten slette, og lite plass til bardunene, men jeg fikk det til på en måte, og akkurat når regnet kommer får jeg hivd sekken inn i teltet og meg selv etter. Det smakte med middag da! Det blåste noe infernalsk. Fallvind fra tinden, og regnet slo ned, men teltet holdt stand. Etter den første bygen var omme, gikk jeg ut og strammet opp bardunene igjen, fyllte vann på kjelen til neste dag, og sovnet som en stein. Det regnet hele natten men jeg var tørr i teltet. Neste dag skulle by på mere regn :) Neste dag |
