Nepal 2005:
  
23 og 24 November Pochara - Phedi - Tolka Bussturen fra Kathmandu
til Pochara var lang og spennende. 7 timer på 200 Km. Trafikken var
hazardiøs og alle kontrollpostene gjorde at turen tok sin tid. Nepal er
delvis i krig med Maoistene og regjerningen har kun kontroll i de store
byene og i Khumbudalen. Ellers har Maoistene kontroll på landsbygden.
Pochara var en utrolig fin plass. Tempoet var et helt annet enn i
Kathmandu. Lite trafikk, og spektakulær utsikt mot Annapurnafjellene gjorde
at dette virkelig var en plass som overasket oss. Vi overnattet første
natten i et luksushotell nede ved innsjøen som ligger ved Pochara.

Internettkafe'er har de
her også. Linjehastigheten var så som så, og timeglasset var en hyppig gjest
på skjermen.
Jeg og Erik hadde bestemt oss for å ta en trekkingtur ut i fra Pochara
området, uten bærere og Guide. Ivar ville slappe av på hotellet. Vi valgte
den aller korteste ruten som er avmerket i Lonely Planet sin guide som heter
"Trekking in Nepal Himalaya", som er en 3 dagers tur. Om vi ville kunne vi
forlenge turen ved å ta sløyfer i det dalføret vi skulle opp i.
Jeg
og Erik i Pochara før turen opp i fjellene. Foto Ivar
Vi starter turen på formiddagen den 24. Vi tar drosje til Phedi, som
ligger ca 15 km utenfor byen og betaler 400 Rupi for det (40,-). I drosjen
oppdager vi at han har en penn fra NRK Østlandsendingen, og får oss en god
latter. Måtte selvsagt få det med på Videoen min.
Vi finner plassen Phedi som ikke var annet enn en kiosk og liten butikk,
og stien opp i gjennom skogen er åpenbar. Skal si det gikk lett å gå denne
dagen! Kroppen er som en propell etter å ha kommet ned i lavlandet. Varmen
er et problem, og jeg har kun med en ullskjorte, men det går bra.
Ego
på stien, som var steinlagt og utrolig god å gå på. Jeg bærer lett. Kun
kamera og Gore-Tex (som jeg ikke fikk bruk for), en lett 600 grams sovepose
og do-papir rullen.
Vi hadde bestemt oss for å ta det helt med ro disse 3 dagene og ta dagene
som de kom. Vi hadde fått nok av lange dager med høydesyke, og ville nyte
dagene med Pils i pausene og finne roen etter strevsomme dager i fjellene.
Erik hadde også vært på Island Peak og hadde i tillegg et mislykket
forsøk på å komme seg over passet til Rolwaling dalen. Grunnen til at han
måtte snu var den samme sandstormen som vi hadde da jeg var på Island Peak.
I
Photana. En av mange vannhull langs med veien. Noen danske jenter som vi har
truffet på veien skulle overnatte her og vi snakket delvis om å gjøre det
samme, men fant ut at vi skulle holde oss til planen, nemlig å gå til Tolka.
De 2 jentene skulle opp til Annapurna Basecamp og hadde med seg guider og
bærere.

Noen broer er det her
også.
Stien snor seg opp i gjennom fjellsiden helt opp til 2050 meters høyde.
Vi starter på ca 900 meter, så det er mye oppover, men det er godt å gå av
seg litt etter late dager på hotell og bussturen dagen før.
På kvelden finner vi en Lodge som har overnatting. Jeg og Erik har aldri
vært så populære som vi var når vi ankom Tolka på ettermiddagen! Alle vil ha
oss som gjester, for det er på tampen av sesongen og alle gjestehus er
tomme. Maoistene har vel også gjort sitt til at turiststrømmen er redusert.
Vi snur etter hvert og går tilbake til en Lodge som reklamerte med god
utsikt mot Annapurna, og får en utsøkt 3 retters middag her på kvelden som
belønning. Rommene er helt greie, og de har faktisk vestlig toalett. Vi
hadde hatt våre mengder med høydemetre, og lyset i denne lodgen var særs
ustabilt, så etter middagen fant vi roen ganske fort. Overnattingen kostet
bare 10 kroner natten, og det var prisen også på de andre lodgene i dette
området.
25 November Tolka - Ghandruk På morningen påstår
husverten at det hadde vært klart da hun var oppe klokken 0430, men det fikk
vi ikke med oss. Vi håpte nå etter hvert å få et glimt av fjellene over oss.
Erik
gjør seg klar til avmarsj fra denne idylliske lodgen..
Annapurna
South dukker opp, og barna strever med leksene i veikanten.
Stien følger landskapet bortover, og vi skal til Landruk, før stien går
ned 400 høydemetre. Deretter er det opp igjen over 600 høydemetre til
Ghandruk, som ligger på 1940 meter.
Landskapet i dette dalføret er særs frodig, og det er som å gå i en
grønnsakshage. Vi får inntrykk av at folk har det bra. Det eneste som
irriterer oss er alle barna som tigger om "Sweets" og "Money" når vi går
forbi, og det irriterer. Vi gir selvsagt ikke noe. Slikt opplevde vi ikke i
Khumbudalen. Det merkelige er at foreldrene ikke reagerer på tiggingen
heller.

Nok et snap-shot tatt underveis.
Etter hvert dukker Annapurna og Annapurna 3 opp litt klarere. Jeg tar en
masse bilder av disse to, og legger et par eksempler på det her.

Annapurna South og
Annapurna 3 dukker opp fra disen. Utrolig flotte fjell!
Ego
på stien med fjellene og Landruk i bakgrunnen. Vi skal helt ned i dalen og
opp igjen på motsatt side, over 600 meter.
Erik
slapper av i vanningspausen vi har i Landruk. Han finner ut at han gjerne
kunne sovet her på denne benken med lodgen "Peaceful" og de monumentale
fjellene i bakgrunnen.

Frodig natur, og det meste gror her. Vi snakker
ofte om hvor flott det kunne vært å vært her på våren når alt spirer og
blomsterprakten er enda større.
Stien ned fra Landruk var bare en lang trapp. Fin å gå i, men jammen godt
å være nede etter disse hundremetrene. Deretter bare det opp på steinstien,
mot Gandruk. Stien stiger med 600 meter før vi nærmer oss byen. Vi var ikke
klar over at vi beveget oss i Mao-land, og ble svært overasket når vi kom
til denne porten.

LONG LIVE MARXISM -
LENINISM - MAOISM - PRAJATANTRA
Heartly welcome to all International Guests (C.R.N - Maoist)
Disse slagordene kunne like gjerne vært tatt fra 70 tallets Kommunisme,
men lever altså i beste velgående her.
Denne konflikten er veldig komplisert, men vi hadde ikke inntrykk av at
Maoistene hadde så mye støtte på landsbygda lenger, som de hadde hatt. For
mange voldshandlinger mot uskyldige hadde medført at den store støtten de
hadde nå var redusert
Vi anså ikke dette som noe stort problem, men gikk inn i byen selvsagt.
Det var noen turister vi snakket med som hadde måttet betale "toll" til
disse maoistene. Et yngre par vi traff hadde gjemt seg under senga i lodgen
for å slippe å betale når de kom.
Vi finner etter hvert en lodge som vi bestemmer oss for å være i. Det er
utrolig mange lodger, og overnattingskapasitet til hundrevis av mennesker,
men det viser seg at vi er svært heldige med valget vi har tatt.
Eneste som var feil var at det var mannlig betjening, men han er desto
bedre enn noe annet vi har opplevd på noen lodger. Vi har en 3 retters lunch,
og etter denne bestemmer vi oss for å være her om natten.
Vi bruker ettermiddagen til å besøke gamle Gandruk by, og Erik spiller
Volleyball med noen lokale helter. Jeg prøver meg jeg også, men gir meg når
Erik får en stygg idrettsskade.... En skadet lillefinger blir hoven resten
av turen. Ballen de bruker er knallhard og ikke egnet for våre hender :) Men
ungene koser seg storveis.
Byen er veldig bratt, så vi får gått noen hundre høydemetre nå også.
Treffer noen turister som vi prater med. De fleste har truffet maoister på
sin tur Annapurna rundt, og har betalt for seg på stien. 1200 Rupi (120,-)
for 4 dager var en sum vi hørte, og i så fall er det mye. De fikk
kvittering...
Denne
beskjedne lille jenten sto å beundret oss mens vi hadde lunchen. Det var en
kostskole i området og de hadde postkassen sin med luftpost rett ved siden
av vårt hotell.
Middagen på denne lodgen var like utsøkt som lunchen. Også her har de
vestlig toalett, og i tillegg har de innlagt strøm, så det er bare velstand.
Vi konsumerer en halvfl. whisky sammen med han lokale kokken, og en noen
øl, og summen for hele dette oppholdet inkludert en solid frokost neste
morgen, er 160,- pr mann! Kan leve godt her nede for lite penger..
Vi fikk et godt innblikk i problemene Maoistene har påført samfunnet, men
de korrupte myndighetene i Kathmandu ble heller ikke levnet mange godord.
Maoistene hadde kuttet telefonlinjen inn til denne landsbyen for 2 år
siden, (de hadde 6 telefoner) og dette gjorde at booking osv var
vanskeliggjort. Uansett hadde konflikten medført at man holdt seg innendørs
etter mørkets frembrudd, og stemningen kunne kanskje sies å være litt ladet.
26 November Ghandruk - Naya-Pul (Drosje til Pochara) Vi sov
godt denne natten også og kom oss av gårde kl 0800. Utsikten som møtte oss
var upåklagelig. Disen fra dagen før var nesten borte.

Machhapuchhare ("Fish-tail") (6993m). Dette fjellet
har aldri blitt besteget og var et skikkelig flott fjell.
Annapurna
South
Ego
- litt solbrent og et par kilo lettere.
Eseldriveren
passer på....

... mens eslene bærer sine bører.
Vi koste oss på denne stien. Terrenget var godt å gå i, og trafikken og
tempoet var veldig lavt. Vi stoppet ved flere kafe'er og tok oss noen kalde
pils og slappet av. Det gikk kun nedover denne dagen, over 1000 høydemetre.
Etter hvert kom vi til en nybygd (og stygg) vei, som ikke var gjort ferdig
på grunn av maoistene.
Vi syntes det var vemodig at de skulle bygge vei opp i dette terrenget,
men man kan vel ikke nekte disse folkene den utviklingen vi selv har hatt.

4 okser i spann går rundt
og rundt og tresker...
...
og alle er i arbeid. Landskapet er frodig og de som eier jord er nok regnet
som å være priviligerte.

En bærer på vei til markedet med høner. En av mange
"artige" bører vi så bli bært opp.
Så var vi nede og turen var over. Vi fant oss en Taxi, og denne gangen
var det hele 45 km inn til Pochara, så det kostet oss 1000 Rupi (100,-)
Takk for turen. 2 dager etterpå var det hjemtur og dagen i Pochara ble
brukt til blant annet...

...frisørbesøk. Jeg lovte
bort håret mitt til flere frisører når jeg gikk forbi, men til slutt måtte
jeg trå til og få stusset det. Betalte 80 Rupi (8,-) for klipp. :).
De siste dagene var bevigenhetsløse, med unntak av bussturen til
Kathmandu, der vi passerte en stygg trafikkulykke, og kvelden i Kathmandu,
der vi hadde en stor middag med Dawa. Veldig hyggelig, og hans kunnskaper og
historier om Mount Everest er stor underholdning.

Avskjedsmiddag, Dawa,
Ego, Ivar og Erik
Så var denne turen over, og jeg tror med sikkerhet jeg kan si at jeg
kommer tilbake!
 |