Nepal 2005:                                                     TilbakeAlle sideneGjestebok

23 og 24 November Pochara - Phedi - Tolka

Bussturen fra Kathmandu til Pochara var lang og spennende. 7 timer på 200 Km. Trafikken var hazardiøs og alle kontrollpostene gjorde at turen tok sin tid. Nepal er delvis i krig med Maoistene og regjerningen har kun kontroll i de store byene og i Khumbudalen. Ellers har Maoistene kontroll på landsbygden.

Pochara var en utrolig fin plass. Tempoet var et helt annet enn i Kathmandu. Lite trafikk, og spektakulær utsikt mot Annapurnafjellene gjorde at dette virkelig var en plass som overasket oss. Vi overnattet første natten i et luksushotell nede ved innsjøen som ligger ved Pochara.

Internettkafe'er har de her også. Linjehastigheten var så som så, og timeglasset var en hyppig gjest på skjermen. 

 

 

 

 

 

 

Jeg og Erik hadde bestemt oss for å ta en trekkingtur ut i fra Pochara området, uten bærere og Guide. Ivar ville slappe av på hotellet. Vi valgte den aller korteste ruten som er avmerket i Lonely Planet sin guide som heter "Trekking in Nepal Himalaya", som er en 3 dagers tur. Om vi ville kunne vi forlenge turen ved å ta sløyfer i det dalføret vi skulle opp i.

Jeg og Erik i Pochara før turen opp i fjellene. Foto Ivar

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi starter turen på formiddagen den 24. Vi tar drosje til Phedi, som ligger ca 15 km utenfor byen og betaler 400 Rupi for det (40,-). I drosjen oppdager vi at han har en penn fra NRK Østlandsendingen, og får oss en god latter. Måtte selvsagt få det med på Videoen min.

Vi finner plassen Phedi som ikke var annet enn en kiosk og liten butikk, og stien opp i gjennom skogen er åpenbar. Skal si det gikk lett å gå denne dagen! Kroppen er som en propell etter å ha kommet ned i lavlandet. Varmen er et problem, og jeg har kun med en ullskjorte, men det går bra.

Ego på stien, som var steinlagt og utrolig god å gå på. Jeg bærer lett. Kun kamera og Gore-Tex (som jeg ikke fikk bruk for), en lett 600 grams sovepose og do-papir rullen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi hadde bestemt oss for å ta det helt med ro disse 3 dagene og ta dagene som de kom. Vi hadde fått nok av lange dager med høydesyke, og ville nyte dagene med Pils i pausene og finne roen etter strevsomme dager i fjellene. Erik hadde også vært på Island Peak og  hadde i tillegg et mislykket forsøk på å komme seg over passet til Rolwaling dalen. Grunnen til at han måtte snu var den samme sandstormen som vi hadde da jeg var på Island Peak.

 

I Photana. En av mange vannhull langs med veien. Noen danske jenter som vi har truffet på veien skulle overnatte her og vi snakket delvis om å gjøre det samme, men fant ut at vi skulle holde oss til planen, nemlig å gå til Tolka. De 2 jentene skulle opp til Annapurna Basecamp og hadde med seg guider og bærere.

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen broer er det her også.

 

 

 

 

Stien snor seg opp i gjennom fjellsiden helt opp til 2050 meters høyde. Vi starter på ca 900 meter, så det er mye oppover, men det er godt å gå av seg litt etter late dager på hotell og bussturen dagen før.

 

På kvelden finner vi en Lodge som har overnatting. Jeg og Erik har aldri vært så populære som vi var når vi ankom Tolka på ettermiddagen! Alle vil ha oss som gjester, for det er på tampen av sesongen og alle gjestehus er tomme. Maoistene har vel også gjort sitt til at turiststrømmen er redusert.

Vi snur etter hvert og går tilbake til en Lodge som reklamerte med god utsikt mot Annapurna, og får en utsøkt 3 retters middag her på kvelden som belønning. Rommene er helt greie, og de har faktisk vestlig toalett. Vi hadde hatt våre mengder med høydemetre, og lyset i denne lodgen var særs ustabilt, så etter middagen fant vi roen ganske fort. Overnattingen kostet bare 10 kroner natten, og det var prisen også på de andre lodgene i dette området.


25 November Tolka - Ghandruk

På morningen påstår husverten at det hadde vært klart da hun var oppe klokken 0430, men det fikk vi ikke med oss. Vi håpte nå etter hvert å få et glimt av fjellene over oss.

 

Erik gjør seg klar til avmarsj fra denne idylliske lodgen..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Annapurna South dukker opp, og barna strever med leksene i veikanten.

 

Stien følger landskapet bortover, og vi skal til Landruk, før stien går ned 400 høydemetre. Deretter er det opp igjen over 600 høydemetre til Ghandruk, som ligger på 1940 meter.

Landskapet i dette dalføret er særs frodig, og det er som å gå i  en grønnsakshage. Vi får inntrykk av at folk har det bra. Det eneste som irriterer oss er alle barna som tigger om "Sweets" og "Money" når vi går forbi, og det irriterer. Vi gir selvsagt ikke noe. Slikt opplevde vi ikke i Khumbudalen. Det merkelige er at foreldrene ikke reagerer på tiggingen heller.

 

 

 

 

 

 

 

Nok et snap-shot tatt underveis.

 

 

Etter hvert dukker Annapurna og Annapurna 3 opp litt klarere. Jeg tar en masse bilder av disse to, og legger et par eksempler på det her.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Annapurna South og Annapurna 3 dukker opp fra disen. Utrolig flotte fjell!

 

 

 

 

 

 

 

Ego på stien med fjellene og Landruk i bakgrunnen. Vi skal helt ned i dalen og opp igjen på motsatt side, over 600 meter.

 

 

 

 

 

Erik slapper av i vanningspausen vi har i Landruk. Han finner ut at han gjerne kunne sovet her på denne benken med lodgen "Peaceful" og de monumentale fjellene i bakgrunnen.

 

 

 

 

 

 

Frodig natur, og det meste gror her. Vi snakker ofte om hvor flott det kunne vært å vært her på våren når alt spirer og blomsterprakten er enda større.

 

 

 

 

 

 

Stien ned fra Landruk var bare en lang trapp. Fin å gå i, men jammen godt å være nede etter disse hundremetrene. Deretter bare det opp på steinstien, mot Gandruk. Stien stiger med 600 meter før vi nærmer oss byen. Vi var ikke klar over at vi beveget oss i Mao-land, og ble svært overasket når vi kom til denne porten.

 

 

LONG LIVE MARXISM - LENINISM - MAOISM - PRAJATANTRA

Heartly welcome to all International Guests (C.R.N - Maoist)

 

Disse slagordene kunne like gjerne vært tatt fra 70 tallets Kommunisme, men lever altså i beste velgående her.

Denne konflikten er veldig komplisert, men vi hadde ikke inntrykk av at Maoistene hadde så mye støtte på landsbygda lenger, som de hadde hatt. For mange voldshandlinger mot uskyldige hadde medført at den store støtten de hadde nå var redusert

Vi anså ikke dette som noe stort problem, men gikk inn i byen selvsagt. Det var noen turister vi snakket med som hadde måttet betale "toll" til disse maoistene. Et yngre par vi traff hadde gjemt seg under senga i lodgen for å slippe å betale når de kom.

Vi finner etter hvert en lodge som vi bestemmer oss for å være i. Det er utrolig mange lodger, og overnattingskapasitet til hundrevis av mennesker, men det viser seg at vi er svært heldige med valget vi har tatt.

Eneste som var feil var at det var mannlig betjening, men han er desto bedre enn noe annet vi har opplevd på noen lodger. Vi har en 3 retters lunch, og etter denne bestemmer vi oss for å være her om natten.

Vi bruker ettermiddagen til å besøke gamle Gandruk by, og Erik spiller Volleyball med noen lokale helter. Jeg prøver meg jeg også, men gir meg når Erik får en stygg idrettsskade.... En skadet lillefinger blir hoven resten av turen. Ballen de bruker er knallhard og ikke egnet for våre hender :) Men ungene koser seg storveis.

Byen er veldig bratt, så vi får gått noen hundre høydemetre nå også. Treffer noen turister som vi prater med. De fleste har truffet maoister på sin tur Annapurna rundt, og har betalt for seg på stien. 1200 Rupi (120,-) for 4 dager var en sum vi hørte, og i så fall er det mye. De fikk kvittering...

Denne beskjedne lille jenten sto å beundret oss mens vi hadde lunchen. Det var en kostskole i området og de hadde postkassen sin med luftpost rett ved siden av vårt hotell.

Middagen på denne lodgen var like utsøkt som lunchen. Også her har de vestlig toalett, og i tillegg har de innlagt strøm, så det er bare velstand.

Vi konsumerer en halvfl. whisky sammen med han lokale kokken, og en noen øl, og summen for hele dette oppholdet inkludert en solid frokost neste morgen, er 160,- pr mann! Kan leve godt her nede for lite penger..

Vi fikk et godt innblikk i problemene Maoistene har påført samfunnet, men de korrupte myndighetene i Kathmandu ble heller ikke levnet mange godord.

Maoistene hadde kuttet telefonlinjen inn til denne landsbyen for 2 år siden, (de hadde 6 telefoner) og dette gjorde at booking osv var vanskeliggjort. Uansett hadde konflikten medført at man holdt seg innendørs etter mørkets frembrudd, og stemningen kunne kanskje sies å være litt ladet.

 

 


26 November Ghandruk - Naya-Pul (Drosje til Pochara)

Vi sov godt denne natten også og kom oss av gårde kl 0800. Utsikten som møtte oss var upåklagelig. Disen fra dagen før var nesten borte.

Machhapuchhare ("Fish-tail") (6993m). Dette fjellet har aldri blitt besteget og var et skikkelig flott fjell.

 

 

 

 

Annapurna South

 

 

 

 

 

 

 

 

Ego - litt solbrent og et par kilo lettere.

 

 

 

 

 

Eseldriveren passer på....

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

... mens eslene bærer sine bører.

 

 

 

 

Vi koste oss på denne stien. Terrenget var godt å gå i, og trafikken og tempoet var veldig lavt. Vi stoppet ved flere kafe'er og tok oss noen kalde pils og slappet av. Det gikk kun nedover denne dagen, over 1000 høydemetre. Etter hvert kom vi til en nybygd (og stygg) vei, som ikke var gjort ferdig på grunn av maoistene.

Vi syntes det var vemodig at de skulle bygge vei opp i dette terrenget, men man kan vel ikke nekte disse folkene den utviklingen vi selv har hatt.

 

4 okser i spann går rundt og rundt og tresker...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

... og alle er i arbeid. Landskapet er frodig og de som eier jord er nok regnet som å være priviligerte.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En bærer på vei til markedet med høner. En av mange "artige" bører vi så bli bært opp.

 

 

 

 

Så var vi nede og turen var over. Vi fant oss en Taxi, og denne gangen var det hele 45 km inn til Pochara, så det kostet oss 1000 Rupi (100,-)

Takk for turen. 2 dager etterpå var det hjemtur og dagen i Pochara ble brukt til blant annet...

 

 

 

 

 

 

...frisørbesøk. Jeg lovte bort håret mitt til flere frisører når jeg gikk forbi, men til slutt måtte jeg trå til og få stusset det. Betalte 80 Rupi (8,-) for klipp. :).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De siste dagene var bevigenhetsløse, med unntak av bussturen til Kathmandu, der vi passerte en stygg trafikkulykke, og kvelden i Kathmandu, der vi hadde en stor middag med Dawa. Veldig hyggelig, og hans kunnskaper og historier om Mount Everest er stor underholdning.

 

Avskjedsmiddag, Dawa, Ego, Ivar og Erik

 

 

 

Så var denne turen over, og jeg tror med sikkerhet jeg kan si at jeg kommer tilbake!

 

 

 

 

Tilbake   Alle sidene    Gjestebok