Etter Jan Mayen turen har jeg vært lite aktiv - det må jeg innrømme. Det er ikke noe mål å trene i mot, og det trenger jeg. Nå har jeg nok en gang en fin tur i vente i september, men da i de hjemlige trakter heldigvis! Og jeg vet at han jeg skal på tur i sammen med er i god form! Jeg ønsker ikke være noen sinke, så derfor vil jeg lempe mest mulig vekt i hans sekk, men uansett må jeg komme i form igjen. Jeg er vel spent på formen denne ettermiddagen!

Nå har jeg redusert vekten på alt annet tilbehør. Sekken er mikrolett, og jeg har investert i et lite kamera for å oppveie den økende magen... :)

Før gikk Riksveien over dette skaret, men nå er det erstattet med en tunnell. Det måtte være ganske værhardt her og ikke minst rasutsatt!

Turmålet ligger nå der.

20 minutter senere - e ser meg tilbake.

Jeg synes det går ganske greit oppover lia her. Det er ikke akkurat noen lang ekspedisjon, men det er varmt og jeg puster godt. Det merkes at jeg ikke har vært så aktiv som jeg burde den siste tiden!

30 minutter fra start og jeg ser oppover - joda - toppen har vel kommet nærmere ja!

Mot Kabelvåg med Hopspollen og Hopsvatnet i forgrunnen..

Det er noe bratt opp i mot denne toppen, som de fleste topper her i Lofoten, men ingen problem å omgå de bratteste partiene.

Så har mine sandaler brakt meg opp på denne fine gråe fjellnausen - eller helst føten....

Jeg treffer en del folk på veien her som jeg prater med. Det er tydelig at dette er en mye brukt trimtopp i nærområdet.

Veggen på Vågakallen! Flott fjell!

Mot Kabelvåg og Svolvær..

Når jeg kommer ned igjen til den gamle veien blir jeg oppmerksom på at det er et stort gjerde som går langs veien og et skilt som forbyr å passere det. Det er et enormt krater i fjellet - som kom den gangen de bygde tunellen 140 meter lenger nede. Tragisk nok omkom det noen i dette krateret før man fikk satt opp gjerdet.

Men det sier litt om hvor løst disse fjellene er.

Jeg treffer stadig vekk folk som jeg kommer i prat med på turen, og mens jeg venter på Lill ved tunellen kommer et par syklende som jeg kommer i prat med. Det er deres første feriedag i Lofoten og er selvsagt like heldige med været som det vi er.

En uke senere treffer vi på dette paret på Munkebu, når jeg leter etter telefonen min. Så verden er ikke så stor her nei :)

En fin tur. Vi har teltet i Djupfjorden under Vågakallen denne kvelden, og treffer mange klatrere som er på kurs eller som kommer ned i fra Vågakallen.

Vågakallen ja - den vinket på meg, men den får bli en annen sommer!