Vi snakket først om Sylane, men slo det etter hvert fra oss siden terrenget her er myrlendt. Dit skal vi en annen gang!

Martin og Espen. Absolutt turklare!

Stien går forbi idylliske setervoller, på en kjerrevei. Man kunne godt syklet denne biten, og videre inn over dalføret, om man skal på topptur e.l., men man finner vel best roen med å gå.

Det regner og er litt overskyet.

Vi ankommer Jøldalshytta etter en time. Skyene dekker fjellene,

Espen og Martin ankommer først :)

Fra Turistforeningens sine sider

Jøldalshytta (740 moh.)

"Jøldalshytta er TTs "miljøhytte", og er en av landets få betjente hytter uten strømforsyning. Hytta ligger nordøst i hyttenettet i Trollheimen med Gjevilvasshytta og Trollheimshytta som naboer, og ligger fritt til i bjørkeskogbeltet i ei setergrend med utsikt utover Jølvatnet mot Resfjellet og innover mot Svarthetta og Trollhettamassivet.

Fra hytta er det fine turmuligheter til Svarthetta, Geithetta og Trollhetta. Vinterstid er det muligheter for isfiske på Jølvatnet. Meget barnevennlig skiterreng."

Nok en gang.. klar for tur!

Vi følger denne kjerreveien videre forbi setergrenden innover dalen. Man har 3 rutevalg som er merket til Trollheimshytta. Den ene går via Trollhetta, den andre via Svartdalen og den siste er den mest brukte (tror jeg) som går over Geithetta.

Vi ser i bakgrunnen ryggen vi skal opp. ca 600 høydemeter...

..stien snor seg via...

....noen små broer..

.. vi hører fossen i det fjerne..

..så snøen smelter heldigvis! :-)

Et stykke opp langs ryggen tar vi oss en velfortjent pause.

Pustepause

Utsikt fra stien mot Trollhetta og dalføret vi forlater

En issoleie passeres...:)

Guttene viser seg å være i svært god form og langer godt av gårde i stigningene opp mot fjellet. Det er svært godt merket, og vi har dagen foran oss.

Vi ser at stien snor seg via en varde som ligger på ca 1320 meter, men vi vil helt til toppen, som ligger på 1352 meter. Det er 2 slike topper og vi går til begge topppunktene. Bare en av dem har skikkelig varde, og den viser også fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Omveien er noen kilometer totalt, men det ga oss en flott utsikt mot fjellene i Øst.

Her kommer noen bilder fra den ene toppen (Det er veldig uvant for meg å sette navn på disse toppene siden jeg er veldig ukjent i området. Har ikke kart tilgjengelig i skrivende stund, men send meg en mail om noe er feil):

Neådalssnota

Snota - Hit må vi prøve å få en tur en gang.

Vi tar oss en god pause her på toppen. Det er ikke "vanlig" og gå via denne varden skjønnte vi fra folk etterpå, men vi syntes det var verdt de ekstra metrene. Utsikten her oppe fra er bare helt rå. Selv om fjellet ikke er så prominent er det veldig bra utsikt mot de store målene i Trollheimen.

På toppen, Martin, Espen ego og Kjell Idar

Disse guttene var de aller sprekeste.

Vi setter nå kursen tilbake mot stien som går 8-900 meter nedover til Trollheimshytta. Denne stien viser seg å være litt mer kronglete å gå. Mye stein og Kjell Idar får etter hvert smerte i et kne.  En gammel sykkelskade begynner å melde seg igjen.

Guttene med Gråsjøen i bakgrunnen. Vi skal helt ned hit.

Stien ned er lang og ikke noe særlig god å gå på. Men vi ser hytten i det fjerne nede i dalen og ikke lenge etter er vi nede ved denne flotte hytten

Fra Turistforeningens sider:

Trollheimshytta (540 moh.)

Trollheimshytta ligger lunt til i storfuru- og bjørkelandskap med vid utsikt til fjellmassiver og topper som kranser Folldalen. Hyttas sentrale beliggenhet gjør den til knutepunktet for fjellvandrere fra Gjevilvasshytta, Jøldalshytta, Bårdsgarden og Kårvatn. Turmuligheter er mange midt i Trollheimen og hytta danner et godt utgangspunkt for topptur til Snota og andre spennende topper.

Trollheimshytta er Trondhjems Turistforenings første hytte i fjellet, og den eldste delen av hytta er over 100 år.

 Vi la oss rimelig tidlig her i denne hytten, etter middag og kortspill! Martin slo alle i Nervøs, men jeg slo Espen! :)

Som vanlig sov vi veldig godt!

Martin klar for tur.

Turen beregnes til 8 timer av DNT. Det er 750 meter stigning opp til Mellomfjellet, og distansen er ca 22 km.

Et veltet tre ved Høttbekken.

Elven Slettåa går stri i regnet.

Vi holder veldig god fart opp over ryggen her. Vi er kjempemotivert for en lang marsj og selv om tåken henger ned dit vi skal er det litt godt å lange ut!  Vi ser veldig mye rype opp her, og for de med jaktinnstinkt  rykker det nok i avtrekksfingeren :)

Vi legger Trollheimshytta bak oss

Og så pakkes kameraet ned. Nå er det dags for å lange ut. Skodden henger ned i fjellet og sikten er ikke så lang. I tillegg øser regnet ned. Jeg selv går i kun nettingskjorte hele veien opp til vi er på toppen, og tar på jakke der, og det samme gjør de andre. Det er i grunnen en utfordring å kle seg når det øser ned samtidig som man kommer opp i en kald fjellverden.

Inn i mellom forsvinner rødmerkene, og et par ganger må jeg slå på GPS for å sjekke om vi er på stien eller ikke. Snøen dekker altså rødmerkene såpass langt fram at de er vanskelige å finne.

Vi stopper å spiser på fjellet her. Det er en lang marsj, men ikke særlig koselig å stoppe lenge i det været som er, men vi finner nå en lun plass på det høyeste punktet og stopper her.

Ved Kamtjønnin - Under ryggen til Blåhø til venstre

Vi har snakket med andre folk som har gått samme trase og de fortalte at Gravbekken ville være en utfordring. Vi traff noen folk oppi lia der som skulle samme vei. De var å så på blomster i området der. Vi fant til slutt en bro over denne bekken. Kryssing hadde uansett ikke vært noe stort problem her, men vi hadde fått oss en god kald vading.

Tverbekken kommer inn i Gravbekken og vi har krysset

Trondheim Turistforening har samme menyen på alle hyttene. Vi visste derfor at Rømmegrøt og spekemat var på menyen denne dagen. Og vi snakket nesten ikke om annet på slutten av denne marsjen! Og når vi endelig var fremme fikk vi også det - til gangs! Vi har aldri spist så mye rømmegrøt, og så viste det seg at Spekematen var som et helt måltid for seg selv, med en enorm dessert til slutt!

Men det er vel litt tidlig å snakke om det...

Martin og Espen..  Vi skimter Gjevilvatnet, men vi har fortsatt 6-7 km igjen.

Espen

Vi synes den siste biten er lang. Vi er gjørmete og våte etter å ha gått i regn og våt snø-terreng hele dagen.

Når vi kommer frem er badstuen varm og vi får oss en varm dusj og ikke minst den før nevnte maten som er på høyde med det beste i.... :)

Et langt gjesp på trappen

Denne smakte godt!

Fra Turistforeningens sider:

Gjevilvasshytta (710 moh.)

Noen påstår at Gjevilvasshytta er den vakreste turisthytta i landet. En fredet hytte fra 1819, med tømmer fra helt tilbake til 1739, gjør Gjevilvasshytta til landets eldste bygning som i dag er i bruk som turisthytte. Dette er i seg selv verdt turen hit.

Hytta ligger sørøst i hyttenettet i Trollheimen, og er et naturlig startsted for turer i Trollheimen, med Jøldalshytta, Trollheimshytta og Bårdsgarden som naboer. Fra hyttas beliggenhet i seterdalen har du vid utsikt utover Gjevilvatnet og den velkjente rekka med topper rundt. Okla og Gjevilvasskamman er de mest markerte. Like i nærheten av hytta ligger Raudøra eller "Oppdals riviera" som er en fin sandstrand med gode bademuligheter på varme sommerdager.

Området er barnevennlig, men gir også utfordringer for de som ønsker det med blant annet Okla, Blåhø og Hornet som spennende turmål. Vinterstid er det muligheter for isfiske på Gjevilvatnet.

Så var det siste dagen da! Vi var støle og lemstre, men denne dagen var det OK værvarsel, og vi så frem til å komme av gårde. Gårsdagens rømmegrøt satt enda i så vi klarte ikke så mye frokost, men store matpakker ble smurt for en lang dag i fjellet.

Klar for tur foran det flotte inngangspartiet på denne hytten!

Stien snor seg sakte opp over Gjørdøldale.

Flott panorama over dalen

Vi går på og etter en stund treffer vi på denne artige karen - en Heilo

Han trodde han lurte oss, siden vi gikk videre etter å ha tatt en masse bilder av han :)

Espen sliter med en gnagsår på magen fra beltet på sekken. All den lange traskingen begynner å ta på, og det dukker også opp noen gnagsår på noen ben.

Etter taping og bandasjering :)

Stien er veldig god å gå på. Ingen myr og bare svake stigninger gjør at det er godt å gå. Fin temperatur.

God sti passer oss godt denne siste dagen.

Jeg holder på å trener meg til å ta bilder av rennende vann. Motiv er det nok av nå i vårløsningen, men ingen av dem blir noen blinkskudd..

Vi kommer etter hvert til elva Minilla, og på et brokar her ligger det jammen et måkereir.

Måkereir på over  900 meter!

Espen ser etter måsen - Minilla krysses. Solid bru

Vi har oss en god siste pause her ved broa. Det er fortsatt ganske så langt igjen. Menyen på Jøldalshytta er fisk denne dagen, og guttene stemmer for at vi skal gå til bilen og kjøre til Oppdal og spise der i stedet.

Ny versjon av selvportrett!

Vi kommer etter hvert til noen store snøfelt og guttene hopper og spretter ned her. Jeg for min del furer ned.

Noen småbekker krysses.

..og..

...noen sauer passeres også :)

Guttene går på som bare det og kommer til Jøldalshytta lenge før oss. Jeg har knipset bilder av bekkefar og sauer, mens Kjell Idar virkelig sliter med knærne. Hadde jeg ikke hatt staver å låne han spørs det hvordan det hadde gått.

Ankomst Jøldalshytta.

Vi avleverer noe "post" som vi hadde med fra Gjevilvasshytta, og kjøper oss en kopp kaffe, før vi går videre til bilen.

Det var godt å komme frem til den. For min egen del har jeg tilbakelagt veldig mange kilometer i løpet av kort tid, så et par uker på jobb kan vel trenges :)

Guttene ved parkeringen

Takk for turen!