Søndag 23 Juli og Mandag 24 Juli 2006

Søndag 23 Juli

Ny dag - nye muligheter. Det regner om natta, men jeg ligger tørt og godt i teltet. Jeg la meg tidlig dagen før, og er nå godt uthvilt og i gang i 9 tiden på morningen.

Jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal gå ned til Bønå fra Krongelvatnet, men ser det er merket med røde T'er ned mot Bønå vatnet og velger å følge dem. Her lønner det seg å gå en annen rute, nemlig over Krongelvassfjellet. Dette fikk jeg greie på når jeg kom ned til Bønå. Denne stien skal være godt merket og lett å finne. Ruten er også åpenbar om man sjekker kartet for området.

Krongelvasselva snor seg ned mot Bønnåvatnet, og regnet henger over dalen på morningen.

Terrenget ser noe "kronglete" ut på kartet, og det viser seg også å stemme. Noe av traseen må jeg ned i selve steinura og jeg er glad jeg har stavene som støtte her.

I starten var det lett å gå...

..men..

...etterhvert ble det mer krevende..

...og når jeg kom ned til Bønnåvatnet..

Var det enda verre..

Nedfallstrær kratt og steinur gjør at denne passasjen er en tålmodighets prøve. Samtidig synes jeg at slikt terreng er givende å gå i! Når man er kommet i gjennom det er det en lettelse å komme seg videre. Slik blir det ofte når det ikke er merkede løyper eller gamle ferdselsårer.

Jeg har her nesten gått langs hele øststiden av Bønnåvatnet og ser over til hytten som Villmarkssenterert har her...er glad jeg nesten er ferdig med det...

... men først må jeg..

forbi en stor steinur..Jeg ser heldigvis slutten på det nå! Klokken er bare 1020 når jeg passerte hytten der så jeg brukte bare litt over en time på denne passasjen, men det føltes mye lenger.

Stien ned fra hytten (Bønnåvatnet) og ned til Bønå var god å gå på og veldig tydelig. Den blir brukt av mange skoleelever som er her på leirskole.

Jeg kommer over en Post i et tre:

"En mann bygde seg et raktangulært hus hvor alle sidene vendte mot sør. Hvis en bjørn gikk forbi - hvilken farge ville den ha?"

Jeg grunner lenge over dette spørsmålet!

Når jeg kommer til veien ned til Bønå pakker jeg ned kameraet, men først er det et lite selvportrett. Halve turen er gjennomført...

Bønå gård ligger idyllisk til inne ved Austerfjorden i Indre Vistenfjorden. Her er det ikke bilvei eller mobildekning, men svært mye fin villmark der det ferdes lite folk store deler av året. Tidligere var det mye folk bosatt her inne i Visten og Laksmarka osv, men etter krigen var det stor fraflytting fra bygdene her inne, og de fastboende kan man snart telle på en hånd. Et av årets høydepunkt her inne i fjorden er Sjøbergmarsjen, som går av stabelen den 12 August i år.

Ved ankomst her blir jeg svært gjestfritt mottatt. Både god kaffe og sjokoladekake! Jeg skulle egentlig ha lunch, som normalt består av rugbrød med brunost e.l. men dette var jo bedre enn noe annet. Det er nok ikke lenger hver dag at noen kommer gående til Bønå. Terrenget her inne er en riktig sann villmark, og vel verdt et besøk.

Bønå Villmarkssenter

Neste gang jeg skal hit blir det med fiskestang og med mye bedre tid!

Husets yngstemann Mikael Bønå kjører meg over fjorden til Aursletta, og jeg er klar for å fortsette marsjen opp fra Aursletta kl kvart over 2.

Mikael med kurs over fjorden til Aursletta. Vi ser Snøfjelltinden i tåkeheimen i bakgrunnen.

Ett av mine turmål for denne turen var i tillegg til Store Finnkne, Snøfjelltinden, som jeg ikke har vært på enda. Jeg har gjort noen forsøk, men hver gang har det vært tåkedott på toppen.

Tåken har lettet i løpet av dagen, så jeg tenker fortsatt halv-veis på å gjøre et forsøk denne ettermiddagen, men innser vel etter hvert at det ikke skal la seg gjøre.

Denne trase'en er den samme som jeg gikk når jeg gikk fra Andalsvåg til Aursletta i fjor.

Lia jeg skal opp.

Det er strevsomt terreng de første 100 høydemetrene, og det gjelder å treffe rett på.

Følger skogsbilvei opp i dalsøkket under stolpene.

Ruten jeg har valgt å gå

I dette området er det enormt med fluer!

Jeg går på ganske så hardt oppover og klokken 3 har jeg gjort unna de verste stigningene ..

..jeg ser meg tilbake..Jeg er vel på høyde 346 men skal videre opp til 540 moh ca.

En time senere ..Her med Storvatnet og Rundvatnet i bakgrunnen.

Forrige gang gikk jeg på motsatt side av Storvatnet, men denne gangen skulle jeg prøve å gå på østsiden. Det ser noe mer kupert ut, men jeg mener det skal lønne seg distansemessig. (I ettertid tror jeg den kjappeste ruten må gå der jeg gikk sist, men holde opp på Gråfjellet så lenge som mulig - slett som et stuegulv..)

Jeg hadde håp om å klare å holde høyde langs med fjellet bortover, men det er såpass kupert at jeg etter hvert innser at det er håpløst.  

Her var det veldig fint å gå...

En stor grotteåpning passeres.. hmm... spennende... :)

Når man kommer til slike kløfter går spinningen opp i vinningen..eller motsatt.

Så jeg durer ned til Storvatnet og ordner meg noe mat. Jeg har med meg alle fluene fra det forrige dalføret, og de storkoser seg sammen med alle de fluene som lever ved Storvatnet, så det slektstreffet forlater jeg rimelig fort!

Jeg slår opp teltet alt i 7-8 tiden på kvelden og ordner meg noe middag. Fluene er forduftet heldigvis!

Grensen mellom Brønnøysund og Vevelstad går for øvrig rett i gjennom der teltet står... :)

Teltplassen min, som er den samme som sist jeg gikk her. Har fortsatt et håp om å komme meg på Snøfjelltinden neste dag.

Jeg legger meg tidlig denne kvelden også... Angrer veldig på at jeg ikke har med fiskestang denne kvelden, for jeg innbiller meg at fisken er i bettet her.

Neste dag