Ruter sånn cirka

Fjellet er høyeste punkt i Afrika og toppen kales Uhuru Peak. En av de 7 summits. Høyden er 5895 meter (19340 Ft) og det har et krater på toppen som er ca 2 km i omkrets. Årlig er det ca 15 000 mennesker som prøver å nå toppen, hvorav bare 40% når toppen (Wikipedia)

Før avreise ble jeg altså syk, men etter hvert begynte jeg å livne til og ideen om et annet turmål begynte å komme. Tanken om "plaster på såret tur" med Kilimanjaro ble ganske kjapt satt ut i live. Jeg undersøkte med diverse turarrangører og valgte et lite selskap som hadde en helt greit pris. Jeg hadde sett meg ut Machame-ruten. Et noe lenger rute enn de mest benyttede Marangu-ruten (Coca-cola ruten). Opplegget var slik at jeg hadde fast pris uansett hvor mange deltagere vi var, og jeg skulle ha "single tent". Reisen nedover er ikke så mye å berette om egentlig. Reiste fra Trondheim via Amsterdam til Nairobi. Fra Nairobi var det en lang og afrikansk busstur over grensen til Tanzania!

Endelig klar til avmarsj.

Etter å ha blitt kjørt til porten og alle papirene for turen var ordnet og bærerne hadde arrangert alt sitt utstyr for turen var vi altså klare for avmarsj. Hele 10 assistenter. Guide, ass guide, Kokk og Ass kokk samt 6 bærere. Det er sånn det blir gjort på dette fjellet!

Stien starter i Machame på 1800 høydemeter. Under veis treffer jeg deltager nummer to på denne ekspedisjonen, nemlig Jacek i fra Polen.

I starten går man i jungel-terreng og det er veldig varmt. Jeg går i bare sandalene denne første etappen. Det blir tidsnok tid for fjellsko. Fjellet ligger i tropene bare 3 grader sør for ekvator.

Jungelsti. Apekattene hopper i trærne. 

Det er godt å være underveis og de 1000 høydemetrene går lett. Første stopp er Machame-hut på 3000 meters høyde.

Ved Machame hut. Ved hver camp må vi registrere oss hos rangerne.

En skikkelig gjørmeelv renner i gjennom teltet om natten! Messeteltet i bakgrunnen.

Vi har nå fått rutinen for turen klar. På morningen får vi ferdig vaskevann og deretetr servert Havregrøt, og speilegg og bacon og pølse og brød og syltetøy! Dette kan vi like. Apetitten er på topp og dette er ingen slankekur. På kvelden før fikk vi servert 3 retters middag med suppe, bankebiff og frukt til dessert.

Teltet til tørkings. Heldigvis er det litt sol på morgenkvisten så vi får tørket teltene sånn passe.

Denne dagen vil vi gå ca en times tid før vi kommer til toppen av skogen og får mer åpent terreng. Deretter er det mer variert terreng og det åpner seg mer opp.

Terrenget åpner seg mer opp.

Bærerne kommer på rekke og rad. Vi har en liten lunsjpause.

En "White-back raven" forsyner seg av leftover fra lunchen. Vi kommer til å se svært mye av denne fuglen pp over fjellet. En sann åtseleter!

Vi får en nydelig kveld på Shira Camp. Solen henger lavt over MtMeru og gir et flott lys. Her på dette bildet viser panorama over camp'en, med Jacek til høyre og vårt lille mattelt i forgrunnen. Våre telt er de to gulgrønne amerikanske modellene til høyre.

Denne dagen starter også med sol, men etter hvert blir det tåke og regn. Jeg tar ingen bilder denne dagen, med unntak av mye video! Jeg håper å lage en DVd en dag fra denne turen.

Nok en dag som starter med sol, men snart nok er det tåke og regn igjen! Vi var ikke heldige med været disse dagene...

Om ettermiddagen - etter ankomst Karanga tar jeg med meg assistent guiden for en akklimatiseringstur opp i høyden. Vi går opp til ca 4300 meter.

Det er godt å merke at kroppen fungerer utmerket og jeg har ingen problemer med høyden i det hele tatt. Jeg treffer svært mye folk og kommer i kontakt med en gjeng dansker, 2 svensker, 2 tyskere og noen amerikanere og sveitsere. Riktig internasjonalt, og det er i grunnen lett å komme i prat med alskens folk. Det er nok å prate om!

På grensen av hvor det finnes liv. Selv i tropene minker det på planter i høyden.

Det er synd at vi ikke får bedre vær disse dagene. Det er lite å ta bilder av - og spesielt synd når man vet hvor spektakulær denne trase'en egentlig kan være om været er det rette.

Jeg begynte denne dagen å få litt smårumling i maven! Helt klart at det var en diare på gang. Vannet jeg hadde fått var grumset og selv om jeg hadde renset det med Micropur var det nok ikke bra nok.

Jeg hadde inntrykk av at svært mange strevde med maven der oppe. Toalettforholdene vqar ganske ok her med betonggulv som var bygd over stupene slik at man faktisk hadde det svært luftig i åpningene! Allikevel var forholdene uholdbare og vannet måtte bæres 1500 meter opp til campen. Dette medførte at hygieneforholdene var sånn passe.... :P

Inntrykk fra stien opp!

Campen i Barafu - siste camp før toppen.

Så når vi skulle ha avmarsj mot toppen, 1300 meter opp, så var jeg helt ødelagt. Null energi i kroppen. Hele den natten står i grunnen for meg som en eneste lang pine. Ikke bare hadde jeg mavesjau og måtte på "do" støtt og stadig, jeg hadde ikke energi igjen i kroppen. Bare den som har opplevd noe slikt kan vite hva det dreier seg om. Heldigvis tok Fred sekken min, og uten den hjelpen hadde det nok ikke gått såpass bra som det gjorde. Selv om jeg gikk sakte passerte jeg store grupper som gikk enda saktere. Det må være mye verre å gå i grupper sammen med 10 andre i slike situasjoner. Jacek og assistentguiden gikk først og jeg traff dem på kraterkanten senere. Det var en del folk som snudde på vei opp.

Jeg følte at kroppen ellers fungerte veldig bra - så jeg var godt akklimatisert til høyden. Men energien da!

Endelig på kraterkanten - Stella point!

Når jeg kom til Stella Point var jeg egentlig ferdig med min tur. Man ser Uhuru Peak til venstre her på bildet. Jeg var storfornøyd med å ha klart dette. Soloppgangen hadde jeg fått fra stien opp og den var helt enorm.

Men når jeg satt der kom det en amerikaner bort til meg og ga meg en eske med noe energipiller. Jeg har esken den dag i dag! Disse høyenergipillene gjorde at jeg gikk på med friskt mot de siste 170 høydemetrene til toppen. Det var litt merkelig å komme på denne toppen. Jeg var helt uten energi i kroppen - fullstendig tappet og egentlig hadde jeg bare lyst til å sove!

Så sånn var det altså her ja .. :)

Planen nå var å gå ned til Mweka. Men først måtte vi ned til Barafu der teltet sto. Denne nedfarten ble en eneste lang pine. Uten energi i kroppen var det helt umulig å få føttene til å gå. Jacek hadde kommet ned før meg og ville gå helt ned til gaten samme dag. Det er 4000 høydemeter ned på en dag... Jeg fikk hvilt litt i teltet når jeg kom ned dit, og etter litt mat var jeg klar for å traske ned til Mweka hut. Stien her var skikkelig trasig og sleip og det var steinete. Det var godt å ankomme leiren der og ta en kald pils!

Dagen etter på var det å gå ned til Mweka gate der biltransporten ventet for transport til hotellet..

Et par glimt fra denne dagen i jungelen. Fred vasker seg i en bekk - og min gule slitne sekk er på ryggen av en bærer ned i gjennom jungelen. Jeg var svært glad da jeg var ved porten.

Vel blåst - men så mye lettere det hadde vært om jeg ikke hadde hatt mavetrøbbel!

Det endte med at jeg leide meg en egen sjåfør for å farte rundt på safari. Mr Kees var en svært god sjåfør, med en enorm Landcruiser, og han var i tillegg levende interessert i dyrelivet som vi kom så tett inn på.

Planene nå var veldig løse. Jeg og Jacek hadde snakket om safari, men da jeg kom ned, en dag etter han så hadde han allerede dratt på safari sammen med en engelskmann (Mark). Jeg traff dem på kvelden i den campen vi lå på, og vi hadde en durabelig fest. en 5 liters dunk med vin ble forsøkt konsumert og vi klarte det nesten... :) Mye annet merkelig skjedde her, uten at jeg vil gå inn på det her.

Der har jeg vært ja :)

Flotte dyr dette!

Ngorogorokrateret var en opplevelse i seg selv.

En Masai møter en vestlig gutt. Et spennende bilde synes jeg selv. Masaiene fikk gå i fred med sine husdyr i mellom alle disse ville dyrene. Løvene behandlet dem som venner - uforståelig for oss.

Vi kom svært tett inn på løvinner som jaktet på en zebra, geparder, vannbøfler, nesehorn, hyener, villsvin, flodhester, elefanter og alskens andre dyr som lever hele livet sitt nedi dette krateret. Litt av en edens have, og dyrene bryr seg ikke om bilene som kjører rundt dem...

Tipp om jeg angret på at jeg la igjen 300 mm linsen hjemme når jeg sto i denne bilen!

Litt av en jegerinne :)

Vi avsluttet 3 dagers turen med et besøk i en Masailandsby. Jeg tok ikke så mange bilder her, men en svært spesiell opplevelse var det!

Siste delen av turen ble det "avslapping" på hotellet sammen med Mark, før jeg tok bussen tilbake til Nairobi og flyet hjem igjen. Hotellet i Nairobi var forøvrig det dårligste jeg har ligget på noen gang - men det er jo greit å ha opplevd det....

Så dette var noen få glimt fra Afrikaturen min. Jeg har tatt svært mye video, som jeg tror skal bli veldig bra. Mange trivelige folk traff jeg, og et svært godt plaster på såret i forhold til Argentinaturen som jeg opprinnelig skulle på!